Har du oversikt over din alderspensjon? Det har vi!
Offentlige og private pensjonsleverandører samarbeider for å gi deg bedre
oversikt.
Dine samlede pensjonsrettigheter kan komme fra:
- Folketrygden
- Obligatorisk tjenestepensjon (OTP)
- Offentlig tjenestepensjon
- Privat tjenestepensjon
- Avtalefestet pensjon (AFP)
- Individuelle/andre pensjonsordninger
|
|
|
Privat tjenestepensjon
Hva er en tjenestepensjonsordning?
En tjenestepensjonsordning er en pensjonsordning som arbeidsgiver har opprettet for sine ansatte. Ordningen gir ytelser som kommer i tillegg til folketrygdens. Alderspensjon er en obligatorisk ytelse i alle tjenestepensjonsordninger.
Du kan lese mer om tjenestepensjonsordninger for ansatte i privat sektor her.
Videre finner du en liste med spørsmål og svar rundt tjenestepensjon her.
Du kan lese mer om tjenestepensjonsordninger for ansatte i offentlig sektor her.
Videre finner du en liste med spørsmål og svar rundt tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor her.
Typer pensjonsordninger for privat sektor
Hovedtypene av pensjonsordninger for ansatte i privat sektor er:
- Ytelsespensjon
- Innskuddspensjon
Ytelsespensjon, også kalt foretakspensjon, tar sikte på å gi medlemmet i pensjonsordningen en på forhånd fastsatt årlig pensjon. Dette står i motsetning til en innskuddspensjonsordning, hvor det er innskuddet som er bestemt. Som regel er ytelsespensjonen utformet slik at årlig pensjon skal utgjøre en prosent av lønn ved pensjonsalder, fratrukket en beregnet folketrygd. Du kan lese mer om foretakspensjon her.
Innskuddspensjonsordningen er utformet som en spareordning. Arbeidsgiver, og unntaksvis arbeidstaker, innbetaler årlig et innskudd til pensjonsordningen. Oppspart beløp tilføres årlig eventuell avkastning. Årlig pensjon fremkommer ved å dele oppspart beløp på det antall år pensjonen ønskes tatt ut over. Du kan lese mer om innskuddspensjon her.
Fleksibelt uttak av pensjon
Du kan i dag ta pensjon i samme grad som din stilling opphører i foretaket. Spørsmålet om økt fleksibilitet vurderes for tiden av Banklovkommisjonen.
Pensjon og inntekt
Pensjonen blir ikke redusert for arbeidsinntekt.
Informasjon om rettigheter og uttak
Du kan få mer informasjon om dine pensjonsrettigheter og uttak av pensjon, ved å kontakte din pensjonsleverandør eller se: www.norskpensjon.no.
Kollektive livrenter
Kollektiv livrente kan, som pensjonsordning, etableres ved avtale for en nærmere bestemt gruppe arbeidstakere i et foretak. Innholdsmessig er ordningen ofte lik en ytelsespensjonsordning utformet etter lov om foretakspensjon. Viktig skiller er ofte at ordningen er begrenset til en mindre gruppe ansatte, med en tidligere pensjonsalder enn 67 år og pensjon for inntekt som overstiger 12 ganger grunnbeløpet i folketrygden . Pensjonsrettighetene vil i disse tilfellene avhenge av pensjonsavtalens konkrete innhold.
|
Pensjonen kan for de fleste ikke tas ut før fylte 67 år. Spørsmålet om en generell mulighet for uttak av pensjon fra før fylte 67 år vurderes for tiden av Banklovkommisjonen.
|
|
|
|
|
Pensjonsreformen
Pensjonsreformen 2011
Fra 2011 begynner pensjonsreformen å virke. Nesten alle som fyller minst 62 år neste år, kan da gå av med pensjon. De som allerede er alderspensjonister eller AFP-pensjonister, eller som blir det i løpet av 2010 etter gjeldende regler, møtes kun med minimale endringer. Det samme gjelder offentlig ansatte, da dagens pensjonsordninger i stor grad videreføres.
Uttak fra 62 år
Alle som er eldre enn 62 år etter 1. januar 2011, kan i 2011 gå av med pensjon under den forutsetning at de har tjent opp en pensjon tilsvarende minstepensjonen når de går av. Denne gruppen vil få alderspensjon fra folketrygden opptjent etter gamle regler. Dog blir pensjonen lavere ved tidlig uttakstidspunkt.
I mars og april 2010 vil alle som fyller 61 eller mer i år, og som ikke er pensjonister, få tilsendt brev og brosjyre fra NAV. For pensjonsberegning henvises man til www.nav.no. Videre opplyses det om NAVs servicetelefon 21 07 40 00.
Alderpensjonister per 1. januar 2011 vil få samme alderspensjon som tidligere, men denne vil bli indeksert.
Pensjonsreformen
Pensjonsreformen medfører nye regler foropptjening av pensjon gjennom yrkeslivet. Reglene angår kullene fra og med 1954. Alle som er født fra og med 1954 og til og med 1962 vil få beregnet alderspensjon etter både gamle og nye opptjeningsregler. Pensjonen blir for disse en kombinasjon av de to beregningsmåtene. På denne måten blir de nye opptjeningsreglene faset gradvis inn. I 2016 vil den første 62-åringen med noe pensjon fra nye opptjeningsregler kunne pensjonere seg. Vedkommende vil få 10 prosent av utbetalt pensjon etter nye opptjeningsregler og 90 prosent etter gamle. For etterfølgende kull økes andelen pensjon etter nye opptjeningsregler, helt til de er fullt innfaset fra og med 1963-kullet.
For de ulike kullene vil estimater for alderspensjon være tilgjengelig. Alle som er født før 1954 vil i hovedsak få pensjon etter eksisterende regler for opptjening, men også disse vil få muligheten til uttak fra 62 år. Prinsippet om at årlig pensjon blir lavere ved tidlig pensjoneringen, gjelder også disse.
Levealdersjustering
Det innføres levealdersjustering av alderspensjon fra folketrygden fra 2011. Levealdersjusteringen innebærer at den årlige pensjonen ved en gitt avgangsalder vil bli litt lavere for hvert nytt årskull, dersom levealderen fortsetter å øke. Bakgrunnen for dette er at hvert kull av pensjonister lever stadig lenger, og at antall pensjonister derfor øker i forhold til antall yrkesaktive.
De som allerede er pensjonister før 1. januar 2011, blir ikke omfattet av levealdersjusteringen, men indeksering.
Indeksering
Indekseringen, det vil si den årlige justering av pensjonene, omfatter absolutt alle pensjonister. Den årlige justeringen av pensjoner skal fra 2011 skje ved at ytelsen oppjusteres med lønnsveksten minus 0,75 prosentenheter. Oppjusteringen skal derfor sikre at alle pensjonistene får en andel av velstandsveksten som skjer fra år til år.
AFP i privat sektor
Lovendringene ble vedtatt i februar 2010 og Arbeidsdepartementet skal nå lage forskrifter. Nye regler trer i kraft 1. januar 2011. De som allerede har eller som tar ut AFP i løpet av 2010, får AFP etter gamle regler og denne beholdes frem til de fyller 67 år. Deretter ytes alderspensjon fra folketrygden. Disse har en begrenset rett til inntekt i kombinasjon med AFP uten trekk i ytelsen.
Ansatte i privat sektor med rett til AFP, og som pensjonerer seg etter 1. januar 2011, vil få AFP etter nye regler. Ytelsen er utformet som et livsvarig påslag i tillegg til pensjonen i folketrygden. Denne utbetales også etter fylte 67 år. Senere uttak av AFP vil medføre at det årlige AFP-påslaget øker.
De som pensjonerer seg fra 2011 vil kunne jobbe så mye de vil ved siden av, uten å få kutt i AFP-tillegg eller alderspensjonen fra folketrygden.
AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor
Lønnsoppgjøret våren 2009 har i hovedsak lagt opp til en videreføring av gjeldende regler. Utkast til nytt regelverk har vært på høring og forslag om lovendringer sendes Stortinget våren 2010.
Offentlig ansatte med særaldersgrenser får 2/3 av sluttlønnen med full opptjening til de fyller 67 år.
Offentlig ansatte uten særaldersgrenser får AFP etter dagens regler fra de fyller 62 år til de fyller 67 år.
Private tjenestepensjoner
Banklovkommisjonen arbeider med forslag til lovendringer. Reglene må tilpasses for dem som allerede har private pensjonsordninger. I dag kan de bare utbetales fra fylte 67 år. Trolig blir det slik at de skal kunne utbetales med et redusert årlig beløp fra 62 år. Mange kan ha full opptjening ved fylte 62 år og dermed rett til full pensjon. Reglene er likevel slik at premiene ikke er fullt ut innbetalte, ved at mye av innbetalingene skjer mellom 62 og 67 år etter dagens regler. Det må avklares om det skal lages nye typer private tjenestepensjoner; hybrider.
Uførepensjon
Arbeidsdepartementet la 5. mars 2010 frem forslag til nye midlertidige regler for uførepensjon fra 2011. Lovforslaget innebærer at uførepensjonistene fortsatt får uførepensjonen fram til 67 år, når de går over på alderspensjon. Videre foreslås det at uførepensjonister med gradert uførepensjon skal kunne benytte seg av fleksibel alderspensjon fra 62 år. Det betyr at uførepensjonister med gradert ytelse får samme mulighet som arbeidsføre til å kombinere arbeid og alderspensjon. Summen av uføregraden og graden for uttak av alderspensjon kan imidlertid ikke overstige 100 prosent.
Forslag til varige regler om ny uførestønad og overgang til alderspensjon for uføre fremmes høsten 2010.
Spørsmål og svar
Her kan du finne svar på dine spørsmål innenfor alderspensjon.
Du kan søke i listen ved å bruke feltet nedenfor.
Ordliste
Her finner du forklaringer på begreper innenfor alderpensjon.
Du kan søke i ordlisten ved å bruke feltet nedenfor.
Om oss
Minpensjon.no er en nøytral og ikke-kommersiell portal som har til formål å gi
deg en helhetlig oversikt på alderspensjon.
Portalen er laget gjennom et samarbeid med aktørene nedenfor:
Andre bidragsytere:
|